Toget går for å påvirke lovverk for fleksibilitet
– Det er på høy tid at Norge tar arbeidet med fleksibilitetshandel et skritt videre. 2023 blir et viktig år for å utforme et felles regelverk
Det sa Alexander Kellerer, rådgiver i Reguleringsmyndighetenfor energi (RME) i NVE, på stormøtet til NorFlex i Kristiansand tirsdag 15.november. Kellerer oppfordret Norges nettselskaper til snarest å få i gang etsamarbeid for å påvirke utformingen av en felles handelsplattform for forbrukerfleksibilitet.
– RME skal i 2023 igang med å skrive et regelverk for et lokalt fleksibilitetsmarked. Vi har dessutenambisjon om å påvirke diskusjonen som nå pågår i EU-systemet om organiseringenav fleksibilitetshandel, sa Kellerer blant annet.
Det regelverket EU til slutt vedtar, vil før eller siden bligjort gjeldende i Norge, gjennom EØS-avtalen. Kellerers budskap var at dennorske kraftbransjen har gode muligheter til å være med og påvirke denprosessen.
– For å få gjennomslag er det viktig at nettselskapenesamarbeider tett og taler med én stemme, både i nasjonale, nordiske ogeuropeiske fora. Vi ser at de som stiller med ekspertise og kunnskap, blir hørti de prosessene som pågår i EU, sa Kellerer.
Ekspertgruppe?
RMEs hovedoppgave er å sikre like konkurransevilkår i kraftmarkedet og eteffektivt drevet strømnett. Kellerer utelukket ikke at RME, vil ta initiativtil å opprette ei ekspertgruppe bestående av representanter for nettselskaper,Statnett og andre aktuelle bransjeaktører for å få fart i arbeidet medutforming av et omforent regelverk.
– Samtidig er det viktig at de pilotprosjektene for fleksibilitetshandel somNorFlex og andre selskaper kjører, videreføres. Erfaringene herfra blir enviktig brikke i arbeidet med rammebetingelsene, sa han.
Den beste modellen
Guro Grøtterud, senioringeniør i RME, jobber tett med EUs energibyrå ACER.Her utformes retningslinjene for fleksibilitetshandel på de europeiskekraftmarkedene. Tirsdag snakket hun til stormøtet via Teams fra Ljubljana. Hunpekte både på utfordringer og muligheter.
– Fleksibilitetshandel gir muligheter for å driftestrømnettet på en ny måte; i stedet for å tilpasse nettet til kraftflyten,tilpasser man kraftflyten til nettet. Tanken er at sluttbrukere kan selge sinfleksibilitet til TSO-er for frekvens- og balansetjenester og til DSO-er forflaskehalshåndtering. Det trengs en handelsplattform med enkel tilgang tilflere fleksbilitetsmarkeder for alle aktører. Målet er å finne den bestemodellen for Europa, sa Grøtterud.
Hun vedgikk at det er flere barrierer som må forseres. Blantannet kan det bli krevende å få til samhandling mellom TSO-ene og DSO- nivået.
– Vi må unngå å havne i den grøfta at hvert land utviklersitt eget regelverk, sa Grøtterud.
EU lytter
Edvard Lauen, rådgiver i Agder Energi, understreket viktigheten av atregelverket for forbrukerfleksibilitet som nå utformes på EU-nivå, blir tjenligfor Norge.
– Det er fullt mulig for oss å gi innspill i EU-prosessen.De lytter til gode forslag
Lakmustesten blir å få et lokalt fleksibilitetsmarked som integrererTSO-enes aktivitet på fleksibilitetsmarkedet. Vi trenger én markedsplattformsom alle forholder seg til, sa Lauen.
Rune Hogga adm. dir. i Agder Energi fleksibilitet, oppsummerte stormøtet medfølgende budskap:
– NorFlex-prosjektet ruller videre, og vi har fått bekreftetat vi er på rett vei. NorFlex er i front når det gjelder utprøving avforretningsmodeller for fleksibilitetshandel. Dette er en modningsprosess forhele verdikjeden, og vi trenger pilotprosjekter som vårt, for å vinne erfaring.
